Øverland

Adressen er Gamle Ringeriksvei 125. (Gårdsnr. 23, Bruksnr. 1)

Navnet har tidligere vært skrevet Øfra land, Øfraland, Offuerlant, Øffueland og Øffverland.
Navnet betyr sannsynligvis den øverste gård.

Man tror gården er fra 1100-tallet, men de første skriftlige kilder med gårdens navn er datert 1347.

Øverland var kirkegods frem til reformasjonen på 1500-tallet. Deretter ble deler av gården krongods, mens andre deler tilhørte Oslo hospital og Nesøygodset. Gården ble tidlig delt i tre bruk, men senere samlet igjen.

Gården hadde kalkbrudd og kalkovn ved det som i dag er Steinsskogen gravlund.

Gårdens Oppgangssag og kvern lå ved Øverlandselven.

Hans Petersen og kona eide og brukte hele Øverland på begynnelsen av 1800-tallet. I 1819 delte barna deres gården mellom seg. Vi fikk Øverland Østre (Øvre, Nordre Øverland) som ble drevet av sønnen Peter Hansen og Karen Dorthea Øverland, og vi fikk Øverland Vestre (Nedre, Søndre Øverland) som ble drevet av sønnen Kristoffer Hansen. Skjøtet ble tinglest i 1928.

Hans Øverland har fått en vei, Hans Øverlands vei, oppkalt etter seg.

Øverland Østre (Øvre, Nordre)
Peter Hansen overtok som nevnt denne delen av gården i 1819. Etter Peters død overtok sønnen Hans Petersen Øverland og kona Julie gården i 1845. I 1885 overlot Hans gården til sønnen Peter Øverland. Selv bosatte han seg på Høvikodden.
i 1912 kjøpte Peter opp Øverland Vestre (Nedre, Søndre), og Øverland var igjen samlet på én eier.

Peter Øverland var medlem av den eksklusive Tolvmannsklubben. Se bildet ovenfor. Det var et faglig forum for gårdbrukere fra tolv gårder i Asker og Bærum. Klubben hadde som formål å belære hverandre med foredrag og å diskutere landbruksspørsmål. God servering hørte også med.

Peter Øverland var en foregangsmann og donator på mange områder. Han ga blant annet 150 000 kroner til restaurering av Haslum kirke.

Peter Øverland hadde ingen livsarvinger og testamenterte i 1935 gården til Det Kongelige Selskap for Norges Vel, med ønske om at gården skulle brukes til fremme av norsk jord- og skogbruk. Selskapet overtok Øverland Østre og Øverland Vestre, Høvikodden, Søndre Haug og Skottebråten ved Øverlands død i 1942.

Etter Peters død i 1942 gikk en slektning til odelssøksmål, og Det Kongelige selskap for Norges Vel avstod året etter Øverland Østre til fem år gamle Ole Petter Rostad. Gården ble drevet på hans vegne av faren Bernhard Rostad. Rostad har i dag innstilt gårdsdriften og leier ut deler av jordveien til Haga golf.

Øverland Vestre (Nedre, Søndre)
Kristoffer Hansen fikk skjøte på Øverland Vestre fra faren i 1819 (tinglest i 1828). Han var gift med Ingeborg Jensdatter fra Ringerike. Datteren Maren Marie Louise, gift Hovin, arvet Øverland Vestre og Hosle i 1882. Hun bosatte seg på Øverland Vestre som enke.

I 1912 så hun seg nødt til å selge både Øverland Vestre, og plassen Skottebråten under Hosle, til Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt hele gårdens eiendommer til Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som overtok i 1942.

Det Kongelige selskap for Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift, drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et arboret etablert i gårdens skog, og det drives et andelsbruk. Se nedenfor.

Naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole driver sin praktiske del av undervisningen på Øverland, dessuten har Steinerskolene i Oslo og Bærum hatt skolehage i frukthagen.

I 2022 overtok Reidar Braaten (87) eiendommen til Det Kongelige Selskap for Norges Vel for 50 millioner kroner. Norges Vel ønsket heller å konsentrere seg om driften på Hellerud gård
(i Bråteveien på Skjetten), der de blant annet prøver ut klimavennlige tiltak for landbruk.
Reidar Braaten har planer om å drive gårdens skog mer på naturens premisser. En del av betingelsene for salget var at arboretet skulle settes i stand.
Reidar Braaten er tidligere eier av OSO Hotwater AS. Gjennom nysatsingen OSO Nature Foundation arbeides det nå blant annet med alternativ strategi for jordbruk.
Både Steinerskolen og andelslandbruket (se nedenfor) får en avtale om å fortsette på stedet i 35 år.

Øverland Andelslandbruk
I 2006 startet Øverland Andelslandsbruk (ØverlAndel) opp med økologisk bær-, urte- og grønnsaksdyrking på Øverlandsjordene. Det var den første gården i Norge som ble drevet som et andelslandbruk.

Andelslaget leide jorda av Norges Vel, som frem til 2022 eide gården. Nå er det Reidar Braaten (se ovenfor) som leier ut.
På andelsbrukets hjemmeside står det: "Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Det spesielle med ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene."

Det er laget en video om Øverland andelslandbruk.

Bygningene på gården
Se kart med påskrifter ovenfor. Der er de eldste husene er omtalt.

I årenes løp er det kommet til nye driftsbygninger som blant annet en årrekke ble leid ut til møbelutsalg.

Størstedelen av jorda har vært forpaktet bort til Fossum Jordbruk.

På 1970-tallet ble hovedbygningen pusset opp til direktørbolig, og i perioden 1980−1989 leide Statoil bygningen. I 2022 holdt Øverland Gård Selskapslokaler til her. I stabburet har Norges Vel hatt kontorer og møtelokaler.

Arbeidskonflikt
I 1929 ble Østre Bærum Landarbeiderforening stiftet som en underavdeling av Nors Skog- og Landarbeiderforbund. Landarbeiderne kom sent i gang med å organisere seg blant annet fordi det var vanskelig å definere arbeidsforholdene. Lønn kunne være skjult i form av mat og bolig, og arbeidsoppgavene varierte mye.
Betalingen var lavere enn på mange andre arbeidsplasser, og arbeidstiden var lengre og mer ubekvem. I et tarifforslag fra 1930 ønsket landarbeiderne ni timers arbeidsdag og seks dagers ferie i året. På gårdene Øverland og Nordhaug ble det oppsigelser og streik. Men jordarbeidernes aksjon var ikke særlig vellykket. Bøndene fikk tak i erstatninger for arbeiderne. Tre av de streikende ble dømt for ulovlig tjenestefravikelse, og seks mann fikk mulkt for å ha sjikanert "arbeidsvillige" (streikebrytere). Først etter 28 måneders konflikt på Øverland og Nordhaug, ble det forlik mellom partene.
Også på Nadderud forlangte arbeiderne overenskomst da organiserte arbeidere ble truet med oppsigelse. Her varte konflikten i 17 måneder. Dette var den lengste strid i jordbruket i Norge til da.

Øverland under andre verdenskrig
Øverland ble benyttet av tyskerne som kjøretøylager under andre verdenskrig (1940−1945).

På Øverland Vestre står en bauta som forteller at gårdsbestyrer Carl Edwin Fleischer "Falt for Norge 11 − 1. 1945". Fleiscer var tilknyttet Milorg, og ble skutt under et fluktforsøk. Se bilde.
Les mer om dette i artikkelen:
Persbråten, Erling: En krigshistorie. Vest for byen 7 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1988−1992)

Plasser og bruk under Øverland
Lille-Gardlaus
Se detaljkart

Svingen
Se egen omtale

Lønli
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Sæteren
Se egen omtale

Holen
Se egen omtale

Mellom
Se egen omtale

Veimyr
Se egen omtale

Nygård
Se egen omtale

Saghytta
Se egen omtale

Øverlandsplass
Se egen omtale

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Lokalhistoriewiki

Øverland Andelsbruk

SEFRAK-registeret

Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Budstikka 7. mai 2022

Budstikka 20. januar 2022

Budstikka 12. januar 2022